Henrik Wergeland

Henrik Wergeland er en person som har betydd mye for norsk historie. Han regnes som Norges største lyriker gjennom tidene og han var veldig allsidig. Nettopp det at han var allsidig og skrev litt annerledes tror jeg gjorde at han ble så pupulær og tidløs.

Mitt inntrykk av han er at han hadde mye forståelse for forskjellige problemer i samfunnet og han var god til å formulere seg og skape scener som gjorde så folk kjente seg seg igjen i verkene hans. Jeg tror også at han var en veldig omtenksom person som ville bidra så mye som mulig for at samfunnet skulle utvikle seg positivt.

Wergeland engasjerte seg også veldig i samfunnet. Han var opptatt av å gjøre omsorgsarbeid og alt folk skulle få frihet, ikke bare i Norge, men han engasjerte seg også for at for eksempel Polen skulle få frihet. Dette viser at han hadde et stort hjerte, og han ble godt likt. Han ble også omtalt som uforutsigbar som person. Han overrasket positivt både med sitt engasjement i samfunnet og med det han skrev.

Kilde:

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland

"Amtmannens døtre"

Vi har i timen lest et lite utdrag fra "Amtmannens døtre". I utdraget fikk vi vite at lille Sofie var veldig skeptisk til måten ekteskapet ble arrengert på. Søstern hennes skulle gifte seg med en mann hun ikke elsket fordi det var bedre enn å være ugift. Å være ugift på denne tiden var altså sett på som en skam, men det var ikke så farlig at man var gift med noen man ikke elsket. Dette reagerer Sofie veldig sterk på og hun synes at det er helt feil. Hun lover seg selv at hun aldri vil gifte seg uten å elske den personen hun skal gifte seg med.

Det har skjedd mye siden denne tid, som var rundt 1840. Jeg tror vi ser litt lettere på ekteskap nå enn vi gjorde før. Det var jo også en skam å skille seg, og det har blitt veldig vanlig i vårt samfunn. Det er nesten mer sjelden at foreldrene dine er sammen når man er 18 år, enn at de er skilt.

Dette med å være ugift blir heller ikke sett på som en stor skam lenger. Jeg tror at mange heller vil være ugift nå, enn å leve sammen med noen de ikke elsker.

Kjærligheten har altså blitt viktigere enn stoltheten i vår tid, og folk har generelt mer forståelse for samlivsbrudd fordi giftemålet ikke blir tatt så høytidelig lenger. Kvinnene er heller ikke avhengig av mennene lenger, så de kan skaffe seg en jobb og et eget liv uten at de er avhengige av en ekstra inntekt.

jeg synes det er veldig bra at det har utviklet seg på denne måten sev om det er synd at så mange blir skilt i våre dager.

"Norskhet"

Hva vil det egentlig si å være norsk, og hvordan vet vi om det vi ser på som norsk ikke egentlig stammer fra en helt annen kultur?
Min oppfattning er at det å være norsk før handlet om strikkegensere, brunost, natur, rosemaling og så videre. Nå om dagen er det vel også mange som ser på disse tingene som tradisjonelle norske, men det har blitt mer fritt hva som er norsk og ikke. Mange nordmenn ser for eksempel på freia melkesjokolade og kebab som viktige ting i den norske kulturen. Det er også veldig oppskrytt å gå lange turer i skog og mark - både før og nå. Den norske naturen har fått mye skryt i litteraturen, men dette kan være fordi Norge ikke har noen spesielle landemerker å være stolt av. Norge har ikke storslåtte bygninger slik som mange andre land. Det blir derfor naturlig å fremheve naturen som noe helt spesielt, og den er jo ganske spesiell også, selv om den er veldig lik naturen i Sverige.

Det virker som det var mye mer nasjonalfølelse i Norge før enn det er nå. Dette kan ha noe med at det var veldig spesielt da Norge ble ett fritt land. Det var viktig med samhold og folk knyttet seg til landet. Nå for tiden er det mer skepsis rundt det, og det er få forfattere eller diktere som er veldig patriotiske.

Det er selvsagt forskjell på hva som er norskt og hvordan en nordmann er. Jeg har fått inntrykk av at nordmenn kan være litt kalde. De er ikke like gjestfrie som mennesker i andre kulturer, og de har også en tendens til å være ganske så sta. I tillegg til dette synes jeg at nordmenn har vært, og fremdeles er preget av Janteloven. Dette synes jeg på en måte er litt dumt, for det er ingen som dør av å være litt hyggelig og det koster ingenting å få noen andre til å føle seg bra.

Uansett hva det er å være norsk, så tror jeg det er mange forskjellige meninger rundt dette. Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar. Det er rett og slett opp til den enkelte å avgjøre hva han eller hun mener.

Kilde til bildet:http://aasanekirke.no/Bilder/Bilder/17mai_fest_800/Norsk_flagg%5B1%5D.jpg

"Erasmus Montanus"

I Mars så vi en film av et stykke som het "Erasmus Montanus" av Holberg. Det ble skrevet på 1700-tallet, men den versjonen vi så var fra 1990-årene. Stykket har nok blitt fornyet litt, men handlingen var den samme. Det handler om en gutt (Erasmus Montanus) som drar til Køpenhavn for å bli lærd. Han studerer der i noen år før han kommer hjem. Når han da kommer tilbake, er han så lærd at han føler seg overlegen i forhold til resten av menneskene som bor på hjemstedet hans. Alle ser opp til han og beundrer han bortsett fra en mann som visstnok skulle være den mest lærde mannen i bygda. Denne mannen er egentlig ikke lærd, han bare later som, men dette har Erasmus Montanus vanskelig for å overbevise resten av beboerene i bygda om. Disse to lærde "disputerer" i en evighet, uten resultat. De kommer etterhvert inn på teorien om at jorda er rund, ikke flat. Erasmus Montanus vet at jorda er rund, men det er det ingen andre som tror på. Han har ei jente som han er forlovet med og som han hadde gledet seg til å komme hjem til, men faren hennes vil ikke gifte henne bort med mindre Erasmus innrømmer at jorda er flat. Erasmus nekter lenge for at jorda er flat, for han vet jo at dette ikke er sant, men til slutt gir han opp og sier at jorda er flat bare for å få lov til å gifte seg med sin forlovede.

Stykket var morsomt, selv om det var gammelt og langt. Det anbefales=)

"This is England"

I vinter så vi en film på skolen som het "This is England". Filmen er av sjangeren drama og har fått mye god kritikk. Den handler om en liten gutt som støter på en gjeng med skinheads og blir gradvis et medlem av denne gjengen. Filmen er ganske "rå" og har av den grunn 18 års aldersgrense i UK selv om den har 15 i Norge. Jeg synes også, som mange andre at filmen var bra. Grunner til dette var at den for det første var annerledes enn andre filmer i denne sjangeren. Vi så plutselig skinhead kulturen fra perspektivet til et barn som ble tvunget til å tilpasse seg alt bråket i gjengen. Dette er også en film som gir stort inntrykk. Noen filmer bare ser man, så er man ferdig med det. Man tenker ikke noe på den senere fordi den ikke var noe spesiell. Siden denne filmen er så realistisk blir det nok til at ganske mange tenker på den etterpå. Filmen er regissert av en mann som selv har vært en del av skinhead miljøet og derfor blir den mer virkelig.

Jeg synes den filmen her var ganske bra, og jeg anbefaler den på det varmeste.

Kilde til bildet:

http://bentonparkmedia.files.wordpress.com/2009/03/this-is-england.jpg

Tekster fra 1400- og 1500-tallet.

Selv om de tekstene som ble skrevet på 1400 og 1500-tallet er skrevet for veldig lenge siden, er det fremdeles mange teamer som ble tatt opp da som fremdeles er aktuelle i dag.
Tekster som handler om forskjeller mellom kvinner og menn for eksempel, er tekster som fremdeles er aktuelle i dag fordi de som skriver tekstene skriver om noe som ikke forandrer seg lett, eller som ikke kan forandre seg i det hele tatt. Når man skriver om forskjellene mellom mann og kvinne kan man gjøre det på to måter. Man kan skrive om de fysiske forskjellene, eller de psykiske forskjellene. De fysiske forskjellene er noe som ikke kommer til å forandre seg, så tekster fra denne tiden som handler om dette er fremdeles aktuelle i dag, selv om vi har utviklet kunnskapen vår om dette mye. Tekster som handler om de psykiske forskjellene mellom kvinner og menn kan også være aktuelle, og kanskje mer interessante. Det var nok mye større forskjell mellom menn og kvinner før enn det er nå.

Ellers kan det være spennende å lese gamle tekster for å lære mer om hvordan ting var før i tiden og se likheter og ulikheter med hvordan samfunnet var og hvordan det er i dag.

Heroes

Før i tiden var heltene de som var mektige og sterke. De var på en måte helter fordi det ikke var noen som turte å stå imot dem. Man kan trygt si at heltebildet har forandret seg siden den gang. Det forandrer seg faktisk hele tiden, og det er vilt forskjellig hva folk ser på som helter nå for tiden. Hvis de samme folkene som var helter i middelalderen hadde levd i dag, hadde vi antagelig ikke sett på de som helter. De hadde nok heller blitt buret inne som kriminelle. På en måte kan man si at det var status å være stor og sterk og uovervinnelig i middelalderen. Hvor mange liv som gikk til spille, hadde lite å si. Det tradisjonelle heltebildet som har blitt vanlig nå for tiden er en person som sparer liv og er god uansett hva. Selv om dette kanskje har blitt en slags definisjon på en helt nå, vil ikke det si at alle oppfatter en slik person som en helt. Jeg tror egentlig ikke at folk tenker så mye over det, men det er nok få som har en helt som har gjort noe betydningsfult. En som har forandret livet dems. Jeg synes egentlig at det er litt synd at alle slags artister og skuespillere har blitt helter. Er det virkelig disse personene vi bør se opp til? Min mening er hvert fall at hvis man skal ha en helt, så må det være en som betyr noe. hvis det er en skuespiller eller en annen kjendis som betyr noe for deg, så greit. På en måte synes jeg at heltene i middelalderen var slik som helter bør være, fordi de gjorde så det ble forandring. Når de syntes at noe var galt, så gjorde de noe med det. Selv om det kanskje bare var til deres eget beste. Uansett så har alle sin egen mening om hva slags kriterier som gjelder for å kunne bli en helt. Jeg synes hvert fall at personene som anses som helter bør ha gjort noe heltemodig. Her kan jo diskusjonen starte fra toppen igjen, for hva er egentlig heltemodig?