tirsdag 26. mai 2009

Henrik Wergeland


Henrik Wergeland er en person som har betydd mye for norsk historie. Han regnes som Norges største lyriker gjennom tidene og han var veldig allsidig. Nettopp det at han var allsidig og skrev litt annerledes tror jeg gjorde at han ble så pupulær og tidløs.


Mitt inntrykk av han er at han hadde mye forståelse for forskjellige problemer i samfunnet og han var god til å formulere seg og skape scener som gjorde så folk kjente seg seg igjen i verkene hans. Jeg tror også at han var en veldig omtenksom person som ville bidra så mye som mulig for at samfunnet skulle utvikle seg positivt.


Wergeland engasjerte seg også veldig i samfunnet. Han var opptatt av å gjøre omsorgsarbeid og alt folk skulle få frihet, ikke bare i Norge, men han engasjerte seg også for at for eksempel Polen skulle få frihet. Dette viser at han hadde et stort hjerte, og han ble godt likt. Han ble også omtalt som uforutsigbar som person. Han overrasket positivt både med sitt engasjement i samfunnet og med det han skrev.


Kilde:

"Amtmannens døtre"

Vi har i timen lest et lite utdrag fra "Amtmannens døtre". I utdraget fikk vi vite at lille Sofie var veldig skeptisk til måten ekteskapet ble arrengert på. Søstern hennes skulle gifte seg med en mann hun ikke elsket fordi det var bedre enn å være ugift. Å være ugift på denne tiden var altså sett på som en skam, men det var ikke så farlig at man var gift med noen man ikke elsket. Dette reagerer Sofie veldig sterk på og hun synes at det er helt feil. Hun lover seg selv at hun aldri vil gifte seg uten å elske den personen hun skal gifte seg med.

Det har skjedd mye siden denne tid, som var rundt 1840. Jeg tror vi ser litt lettere på ekteskap nå enn vi gjorde før. Det var jo også en skam å skille seg, og det har blitt veldig vanlig i vårt samfunn. Det er nesten mer sjelden at foreldrene dine er sammen når man er 18 år, enn at de er skilt.

Dette med å være ugift blir heller ikke sett på som en stor skam lenger. Jeg tror at mange heller vil være ugift nå, enn å leve sammen med noen de ikke elsker.

Kjærligheten har altså blitt viktigere enn stoltheten i vår tid, og folk har generelt mer forståelse for samlivsbrudd fordi giftemålet ikke blir tatt så høytidelig lenger. Kvinnene er heller ikke avhengig av mennene lenger, så de kan skaffe seg en jobb og et eget liv uten at de er avhengige av en ekstra inntekt.

jeg synes det er veldig bra at det har utviklet seg på denne måten sev om det er synd at så mange blir skilt i våre dager.

"Norskhet"


Hva vil det egentlig si å være norsk, og hvordan vet vi om det vi ser på som norsk ikke egentlig stammer fra en helt annen kultur?
Min oppfattning er at det å være norsk før handlet om strikkegensere, brunost, natur, rosemaling og så videre. Nå om dagen er det vel også mange som ser på disse tingene som tradisjonelle norske, men det har blitt mer fritt hva som er norsk og ikke. Mange nordmenn ser for eksempel på freia melkesjokolade og kebab som viktige ting i den norske kulturen. Det er også veldig oppskrytt å gå lange turer i skog og mark - både før og nå. Den norske naturen har fått mye skryt i litteraturen, men dette kan være fordi Norge ikke har noen spesielle landemerker å være stolt av. Norge har ikke storslåtte bygninger slik som mange andre land. Det blir derfor naturlig å fremheve naturen som noe helt spesielt, og den er jo ganske spesiell også, selv om den er veldig lik naturen i Sverige.

Det virker som det var mye mer nasjonalfølelse i Norge før enn det er nå. Dette kan ha noe med at det var veldig spesielt da Norge ble ett fritt land. Det var viktig med samhold og folk knyttet seg til landet. Nå for tiden er det mer skepsis rundt det, og det er få forfattere eller diktere som er veldig patriotiske.

Det er selvsagt forskjell på hva som er norskt og hvordan en nordmann er. Jeg har fått inntrykk av at nordmenn kan være litt kalde. De er ikke like gjestfrie som mennesker i andre kulturer, og de har også en tendens til å være ganske så sta. I tillegg til dette synes jeg at nordmenn har vært, og fremdeles er preget av Janteloven. Dette synes jeg på en måte er litt dumt, for det er ingen som dør av å være litt hyggelig og det koster ingenting å få noen andre til å føle seg bra.

Uansett hva det er å være norsk, så tror jeg det er mange forskjellige meninger rundt dette. Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar. Det er rett og slett opp til den enkelte å avgjøre hva han eller hun mener.