Tekster fra 1400- og 1500-tallet.

Selv om de tekstene som ble skrevet på 1400 og 1500-tallet er skrevet for veldig lenge siden, er det fremdeles mange teamer som ble tatt opp da som fremdeles er aktuelle i dag.
Tekster som handler om forskjeller mellom kvinner og menn for eksempel, er tekster som fremdeles er aktuelle i dag fordi de som skriver tekstene skriver om noe som ikke forandrer seg lett, eller som ikke kan forandre seg i det hele tatt. Når man skriver om forskjellene mellom mann og kvinne kan man gjøre det på to måter. Man kan skrive om de fysiske forskjellene, eller de psykiske forskjellene. De fysiske forskjellene er noe som ikke kommer til å forandre seg, så tekster fra denne tiden som handler om dette er fremdeles aktuelle i dag, selv om vi har utviklet kunnskapen vår om dette mye. Tekster som handler om de psykiske forskjellene mellom kvinner og menn kan også være aktuelle, og kanskje mer interessante. Det var nok mye større forskjell mellom menn og kvinner før enn det er nå.

Ellers kan det være spennende å lese gamle tekster for å lære mer om hvordan ting var før i tiden og se likheter og ulikheter med hvordan samfunnet var og hvordan det er i dag.

Heroes

Før i tiden var heltene de som var mektige og sterke. De var på en måte helter fordi det ikke var noen som turte å stå imot dem. Man kan trygt si at heltebildet har forandret seg siden den gang. Det forandrer seg faktisk hele tiden, og det er vilt forskjellig hva folk ser på som helter nå for tiden. Hvis de samme folkene som var helter i middelalderen hadde levd i dag, hadde vi antagelig ikke sett på de som helter. De hadde nok heller blitt buret inne som kriminelle. På en måte kan man si at det var status å være stor og sterk og uovervinnelig i middelalderen. Hvor mange liv som gikk til spille, hadde lite å si. Det tradisjonelle heltebildet som har blitt vanlig nå for tiden er en person som sparer liv og er god uansett hva. Selv om dette kanskje har blitt en slags definisjon på en helt nå, vil ikke det si at alle oppfatter en slik person som en helt. Jeg tror egentlig ikke at folk tenker så mye over det, men det er nok få som har en helt som har gjort noe betydningsfult. En som har forandret livet dems. Jeg synes egentlig at det er litt synd at alle slags artister og skuespillere har blitt helter. Er det virkelig disse personene vi bør se opp til? Min mening er hvert fall at hvis man skal ha en helt, så må det være en som betyr noe. hvis det er en skuespiller eller en annen kjendis som betyr noe for deg, så greit. På en måte synes jeg at heltene i middelalderen var slik som helter bør være, fordi de gjorde så det ble forandring. Når de syntes at noe var galt, så gjorde de noe med det. Selv om det kanskje bare var til deres eget beste. Uansett så har alle sin egen mening om hva slags kriterier som gjelder for å kunne bli en helt. Jeg synes hvert fall at personene som anses som helter bør ha gjort noe heltemodig. Her kan jo diskusjonen starte fra toppen igjen, for hva er egentlig heltemodig?

Kulturmøte og kulturkonflikter

I det siste har vi jobbet med kulturmøte og kulturkonflikter. Vi har i sammenheng med dette lest 4 tekster hver fra norskboka, og sett en film som heter «Ett öga rött». Jeg valgte å lese «Stockholm», «Eksistensminimum», «Stor song» og «Kongebønnen». Alle disse tekstene og filmen har noe med kulturmøte og kulturkonflikter å gjøre.

Den første teksten jeg leste var en novelle av Breiteig. Den heter «Stockholm». Den handler om en mann som chatter på nettet med en dame og later som han bor i Stockholm og driver en kino der. Damen forteller at hun bor i Norge og har et lite barn. Etterhvert begynner han å like å snakke med denne damen og løgnene bare bygger på hverandre. I virkeligheten har samboeren akkurat dratt fra han., og han må feire jul alene. Til moren sin sier han at alt er bra og at han feirer jul sammen med foreldrene til samboeren sin. Han bygger altså opp to roller, men er i virkeligheten den tredje. Dette blir en rollekonflikt hvor han prøver å leve opp til alle forventningene rundt seg. Til slutt bestemmer han seg for å besøke denne damen han har snakket med over Internett og drar for å besøke henne. Når han kommer dit, ser han at hun heller ikke er slik som hun gav seg ut for å være. Det kommer frem at hun ikke har et barn allikevel, men bare later som. Slik viser det seg at også hun later som at hun er noe hun ikke er, og jeg tror at når hovedpersonen i novella ser dette, går det opp et lys for han og han drar fra jenta og ringer straks til moren sin og forteller sannheten.

Den andre teksten jeg leste var et dikt som heter «Eksistensminimum». Dette diktet er ganske langt, men ganske utydelig. Det er et dikt om en far og et barn. Det jeg fikk ut av det var at faren ikke vil at guttungen skal bli som han. Han vil at sønnen skal ha et bedre liv enn han selv syns at han har hatt, og ikke gjøre de samme feilene som han. Han sier også at sønnen er uvitende og at hans generasjon ikke kommer til å bry seg om historien. Dette er en kulturkonflikt fordi faren ikke tror at sønnen kommer til å vite så mye som han om livet. Han antyder at historie etter hvert vil bli glemt og at den neste generasjonen ikke vil bry seg om hvordan det var før.

Den tredje teksten jeg leste var et dikt av Økland som heter «Stor song». Dette diktet er ganske kort, men ganske tydelig. Det er en mann som sier at han syns det er mange forventninger rundt det å være kvinne i forhold til å være mann, og at han er glad for at han er mann. Dette har noe med kultur å gjøre fordi dette er en del av kulturen til menn og kvinner. Det handler altså om kjønnsroller.

Den siste teksten jeg leste var et essay av Kadare. Det heter «Kongebønnen». Dette essayet handler om at den falne tyrkiske hærførerens ånd blir igjen på Kosovo sletta hvor tyrkerne og folkegrupper på Balkan kriget. Hærføreren venter på at noen skal huske han eller bry seg om han. I slutten av essayet begynner også tyrkerne å krige mot hverandre på grunn av kulturforskjeller. Dette synes hærføreren er uakseptabelt og han klager mer enn noen gang.